Vår beste revy - og nå er den vår :)

Sluttnummeret <3

Det sier - og smiler - revysjef Nayana Juliette Syed etter en heftig premierekveld - der publikum lo, gråt, klappet gnagsår i hendene og elsket hverandre i hjel med klemming og kos. - Det strømmer på med fantastisk positive tilbakemeldinger fra folk. De sier de har aldri ledd så mye på lenge. Mange mener at dette egentlig er mer enn en revy. Det er en teaterforestilling. En opplevelse. Den er noe mer...

Temaet er "Døden". Og ja - de takler dette temaet på en utrolig fin måte. Revyen hadde ekte regn på scenen, sendte skuespillere opp i luften, aktører suste i salto over scenen, et helt kor sørget for stemning, sluttscenen var fylt med levende lys. På toppen av det hele hyllet revyen Jahn Teigen med et eget nummer med bilder og trompet. Han gikk bort to dager før premieren.

For en gangs skyld var det ikke bare ungdom på scenen. Revyen hadde invitert bestefaren til pianisten i bandet. Han deltok som frivillig og oppviste nydelig scenekunst og presis musikalitet. Mellom ulike numre leste han opp ros av deltagere, instruktører og fremføringer i Elvebakkenrevyen. Var det ironi? Kanskje ja, kanskje nei. De færreste visste at all teksten var direkte sitater fra Aftenpostens tidligere anmeldelser av revyer.

- Denne gangen har vi ikke vært så opptatt av terningkast og anmeldelser. Vi liker revyen rett og slett fordi vi liker den selv. Ikke fordi noen andre sier at det er bra. Nå slipper vi alt som handler om konkurranse og prestasjon om årets beste ett eller annet. Nå er det rett og slett bare Vår Beste Revy - og vi får ha den for oss selv, sier Nayana.   

- Revyen vår er smart, skrullete litt uforutsigbar - men den er virkelig ikke arrogant! Vi er kanskje litt skamløse, men det er ikke å være arrogant, smiler Nayana Juliette Syed. 

Vi tillater oss å publisere den lange og hysterisk morsomme monologen til Kakemonsteret: 

COOKIE MONSTER

Jeg har feilet. Jeg ville bare skape noe morsomt. Jeg prøvde å få alle de andre til å gjøre det perfekt. Jeg ville bare at sangen skulle bli bra. Resultatet er at jeg har begrenset de jeg ønsket å hjelpe. Jeg har definert hva som riktig og hva som er galt. Det finnes ikke noe rett eller galt i 28 kunst. Hva er poenget med alt dette? Hvorfor lager vi dette showet? Her kunne vi valgt å vise dere i publikum en morsom sketsj, som dere kunne ledd av og kost dere med, men så ligger jeg i stedet her sammen med fire fiksjonslag i det som begynner å bli en potensielt jævlig lang og kjedelig sketsj om cookie monster. Og verre skal det bli.
 
Det er fortsatt 363 ord igjen av denne monologen. For ja, revy er gøy, og revy er ålreit. Men jeg synes ideen om revypriser og kåringer skaper et større skille mellom skolene, og medlemmene internt i revyen også, og frarøver oss det samholdet revy kanskje burde handle om. Aftenposten triller årlig terning på skolerevyene i Oslo og omegn. Det gjør de også med denne forestillingen. Det som kjennetegner revyene som får gode karakterer av Aftenposten, er at det ofte er produksjoner med store budsjetter, på skoler med høye opptaks- og karakterkrav. Disse skolene består av en elevmasse som i stor grad kommer fra hjem med stabil økonomisk og kulturell kapital, og som gjennom et høyt karaktersnitt fra ungdomsskolen allerede er vinnere i skolesystemet, og dermed i samfunnet for øvrig. En anmeldt revy er bare nok en målbar arena vi har gode sjanser for å komme seirende ut av, med bekreftelsen på dette, satt på trykk i Norges største abonnementsavis. I lys av dette kan man også påstå at revyanmeldelsene kan være nok en bidragsyter til å opprettholde sosioøkonomiske forskjeller i et stadig mer delt og polarisert samfunn. Ja, man kan saktens argumentere for at anmeldelsene med dette er et symptom på et dypere usosialt demokratisk problem.
 
Og kan vi i det hele tatt bruke fiksjonen til å si noe om dette? Når jeg deler mine ærlige tanker om kunsten og kulturen vår, så er det lættis fordi jeg er et cookie monster som snakker om noe ekte med denne tullestemmen og med denne fine musikken. Men skulle vi ikke bare ha det moro, da? Ved å metakommunisere kritikk av holdninger til at revy skal være flink, gjennomført og med en definert rød tråd, gjerne på bekostning av underholdningsverdien, reproduserer vi jo bare disse holdningene ved å vie en såpass stor del av forestillingen til akkurat dette. Resultatet er jo at vi som er pliktoppfyllende elever på Elvebakken, blir dømt til å lage dritt, fordi vi hele livet har blitt opplært til å måtte innfri kravene autoriteter stiller til oss, hvis vi skal kunne opprettholde vår egen opplevelse av å være verdt noe. For det jeg kjenner på, er at jeg ikke er god nok. Sånn. Showet er over.
Bandet begynner å spille en instrumentalversjon av «Til ungdommen». TORALV MAURSTAD kommer inn og bærer COOKIE MONSTER ut så godt han kan, mens lyset fades, og spotten flyttes til aktørene i neste sketsj.
 

Se hele revyen! Bestill billetter her.