Informasjonsteknologi er et to til fire år langt programfag som forbereder studenter for fremtiden. Her lærer vi om utvikling, drift, brukerstøtte og alt imellom. Og selv om man har preferanser om hvilke gren innen IT man foretrekker, så trenger man litt av hvert. Har du satt opp tidenes serversystem eller lagd den nye banebrytende hjernetrimapplikasjonen for å mot-virke demens, så hjelper det ikke hvis du er udugelig i brukerstøtte. Grunnen til at jeg liker IT er at vi ikke har tid til å lære ting som ikke er relevant. Vi slipper å måtte fordype oss i mange vanlige skolefag fordi med bare 2 år forberedende opplæring før vi skal ut i lære er det nødvendig at studieprogrammet er relevant for yrket og arbeidslivet.
«Silicon Valley» var den første tanken som kom inn i hodet mitt første skoledag i førsteklasse på den splitter nye IT-linjen. Det eneste som manglet var et bordtennisbord og en PlayStation5. For klasserommene på IT-linja ser ikke ut som noe annet klasserom jeg noen gang har sett før. Vi har fire pc-skjermer per elev slik at vi kan kode både vertikalt og horisontalt. Vi har et helt eget serverrom som driver programmene og nettsidene vi lager. Vi har til og med et eget e-sportlag med både bilracingsimulatorer og tredemøller for sykkelrace. Det er åpne pulter og lukkbare båser, fire tv-skjermer og et amfi for gruppearbeid. I likhet med yrket vi utdanner oss til er lokalene bygget opp for at elever skal kunne jobbe sammen. Vi jobber derfor mye i grupper og lærer å jobbe med forskjellige sider av samme sak og fortsatt snakke sammen om hva vi gjør. Det gjør at selv om jeg jobber på utseendet til en nettside kan klassekameraten min utvikle det tekniske og sånn lærer vi av hverandre.
Noe av det jeg liker best med å gå IT er friheten vi får. Det er så uendelige mye forskjellig innenfor IT! Vi har spillutvikling, programutvikling, backend, frontend, drift, server - og antall programmeringsspråk er grenseløst, og siden ingen kan bli alt, får vi ofte friheten til å kunne fordype oss i det vi liker og synes er gøy. Det betyr at hver enkelt elev kan spesialisere seg innen noen få felt. Dette tilrettelegger også utdanningen slik at det man lærer blir veldig relevant for det man har interesse for å jobbe med senere i livet. I motsetning til mange andre programfag slipper vi ofte også å stresse med prøver og tester. Fordi mange av elevene lærer så mye forskjellig får vi heller vist frem det vi kan i innleveringer og arbeid. Det gjenspeiler arbeidslivet og forbereder oss på hvordan man vanligvis jobber med innleveringsfrister i bransjen.
Den ene, viktigste tingen jeg tar med meg videre fra alle IT-kursene og titalls av timer med problemløsning,er å søke opp på Google. Ifølge MDIS (Management Development Institute of Singapore) så er programvare og teknologi den industrien i verden som er i raskest utvikling. Det kommer ny teknologi og nye måter å gjøre ting på nesten hver eneste dag. I motsetning til matematikk hvor man har en lektor som kan alt og lærer bort til studentene er det umulig i IT-industrien, så det som deles på internett er uunnværlig. Hverken Steve Jobs eller Mark Zuckerberg fullførte høyere utdanning. For når man skal være først og være best har man ikke tid til å vente på at en annen person skal bruke ett år på å forstå noe nytt og så lære det videre. Innen den tid er teknologien på et helt annet sted. Av den grunn har våre lærere hatt mye fokus på at vi skal kunne lære oss selv, og det mener jeg er en utrolig viktig egenskap å ta med seg videre ut i arbeidslivet.
Jeg synes at den nye IT-linjen lærer elevene veldig mange verdier som er relevante å ta med ut i bransjen. Å være selvstendige og selvlærte er helt nødvendig i en industri som utvikler seg i hastigheten slik teknologiindustrien gjør. Og skal man lage et bra læringsmiljø for en industri som utvikler seg såpass fort må man tenke utenfor boksen. Som nevnt over, er det mange forskjellige sider ved IT og en person kan umulig lære seg alt sammen. Så derfor må man droppe den klassiske lærestilen basert på å sitte stille på pulten og høre på læreren dagen lang, men heller jobbe «hands on» med den nye teknologien og lære hvordan det gjøres i praksis. For etter bare to år med skole er det nettopp det man skal. Ut i praksis!
