Skolens historie

metallarbeidere yrkesskolen

Frisørmestrene var de første til å gjøre noe med dette problemet. De opprettet egne skoler for lærlingene sine. Siden ble skoletilbudet utvidet til også å gjelde andre fagområder. Det ble etablert teknisk rettede søndagsskoler og aftenskoler. Skolene var spredt på elleve forskjellige steder rundt i byen og undervisningen var i hovedsak teoretisk. Behovet for en felles skole med teoretisk og praktisk undervisning for alle håndverks- og industrilinjer meldte seg raskt. Håndverks- og industriforeningen påtok seg oppgaven å finne en skole som kunne romme all undervisning.

I 1921 ble en ærverdig, gammel bygård med buede vinduer og datidens snirklete arkitektur beliggende i Østre Elvebakke kjøpt og ombygd til skole. Den ble utvidet med flere nybygg på de tilstøtende tomtene. Skolen het fra 1925 Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri. Bygget ble bygget om i 1938 og kunne da ta imot rundt 400 elever og lærlinger.

Rektor Klaus Torgård tok over skolen i 1947 og året etter ble skolens navn forandret til Oslo Yrkesskole. Da Sogn videregående skole ble bygget ferdig i 1961, ble større deler av tilbudene ved Oslo Yrkesskole flyttet til Sogn. Rektor Torgård ble med dit, og ledet begge skolene derfra frem til 1968.

1969 var det behov for å utvide Oslo Yrkesskole. Naboskolen i Osterhaus' gateFramhaldsskolen for jenter(1932-1969) ble lagt ned og bygget overtatt av yrkesskolen. Skolebygget var fra 1873 da Christiania Borgerskoleholdt til der.

1976 kom «Lov om videregående opplæring», og skolens navnet ble endret fra Oslo yrkesskole til Elvebakken videregående skole.

De gamle håndverks- og industribyggene langs Akerselva ble etter hvert transformert til moderne media- og innovasjonssentre. Elvebakken videregående skole måtte tilpasses utviklingen, og i 2005 flyttet hele skolen fra Osterhaus' gate og inn i nye, moderne lokaler i Vestre Elvebakke 3.

Den nye skolebygningen er utført av Arkitektpartner. Bygget har U-form med 3 til 6 etasjer som tilbygg til den gamle skolebygningen. Skolens auditorium er utformet for konserter, TV-sendinger, forestillinger, forelesninger og kino. Ved TV-sendinger gis det mulighet for flerkameraproduksjon, der elevene selv har regien. Gamle yrkesfaglige røtter ble ivaretatt på programområdene medier og kommunikasjon, elektrofag, formgivingsfag og design og håndverk. Skolen fikk også et bredt utdanningsprogram for studiespesialisering.

Et stadig økende elevtall medførte at skolen igjen måtte utvide: Realfagsenteret på Elvebakken ble åpnet høsten 2009 i Vestre Elvebakke 1 med ca 1600 m² fordelt på tre etasjer. Senteret har laboratorier for både kjemi, biologi og naturfag, og spesialrom for både geofag, fysikk og teknologi og forskningslære. Høsten 2010 fikk skolen bygget et bølgebasseng på 3 x 6 meter med vindtunnel, digitalt måleutstyr til bruk for forskning og opplæring. Elvebakken har en egen forskerklasse på hvert trinn. Medier og kommunikasjon ble gjort til studieforberedende program og det nye studieforberedende Kunst, design og arkitektur erstattet studiespesialiering med formgiving. Det nye yrkesfaglige Medieproduksjon ble i Oslo lagt til Elvebakken. Alle de kreative programmene har fusjonert til en stor, kreativ avdeling som drar veksler på et enormt og sterkt faglig lærermiljø innen design, kunst og kommunikasjon

Det gamle biblioteket ble i 2015 bygget om for skolens egne penger til et studie- og karrieresenter. Senteret har fått navnet Solli plass, etter skolens rektor gjennom mange år: Per Solli. Eller Don Solli, som elevene kaller ham.

Høsten 2017 tar Elvebakken over de gamle lokalene til Noroff rett over gaten, og kan tilby fantastiske klasserom/atelièr med store glassvinduer i taket, samt et utstillingslokale nederst i lokalene. Her blir det også flere klasserom for enkeltfag. 

(Kilde: Wikipedia)