I 1921 ble en ærverdig, gammel bygård med buede vinduer og datidens snirklete arkitektur beliggende i Østre Elvebakke kjøpt og ombygd til skole. Den ble utvidet med flere nybygg på de tilstøtende tomtene. Skolen het fra 1925 Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri. Bygget ble bygget om i 1938 og kunne da ta imot rundt 400 elever og lærlinger.
Mot slutten av 1800-tallet skjedde det en rask industriell og teknologisk utvikling i Kristiania. Industribedriftene og håndverkerne la om driften, og mestrene fikk stadig mer å gjøre med forretninger. Behovet for en egen faglig opplæringsinstans var stor. Frisørmestrene var de første til å gjøre noe med dette problemet. De opprettet egne skoler for lærlingene sine. Siden ble skoletilbudet utvidet til også å gjelde andre fagområder. Det ble etablert teknisk rettede søndagsskoler og aftenskoler. Skolene var spredt på elleve forskjellige steder rundt i byen og undervisningen var i hovedsak teoretisk. Behovet for en felles skole med teoretisk og praktisk undervisning for alle håndverks- og industrilinjer meldte seg raskt. Håndverks- og industriforeningen påtok seg oppgaven å finne en skole som kunne romme all undervisning.
Fra yrkesskole til videregående
Rektor Klaus Torgård tok over skolen i 1947 og året etter ble skolens navn forandret til Oslo Yrkesskole. Da Sogn videregående skole ble bygget ferdig i 1961, ble større deler av tilbudene ved Oslo Yrkesskole flyttet til Sogn. Rektor Torgård ble med dit, og ledet begge skolene derfra frem til 1968.
I 1969 var det behov for å utvide Oslo Yrkesskole. Naboskolen i Osterhaus' gate, Framhaldsskolen for jenter(1932-1969) ble lagt ned og bygget overtatt av yrkesskolen. Skolebygget var fra 1873 da Christiania Borgerskole holdt til der. I 1976 kom «Lov om videregående opplæring», og skolens navnet ble endret fra Oslo yrkesskole til Elvebakken videregående skole.
I 1997 kom rektor Per Solli til Elvebakken. Da skulle skolen mer eller mintre legges ned. Den største snuoperasjonen i norsk skolehistorie begynte. De gamle håndverks- og industribyggene langs Akerselva ble etter hvert transformert til moderne media- og innovasjonssentre. Elvebakken videregående skole måtte tilpasses utviklingen, og i 2005 flyttet hele skolen fra Osterhaus' gate og inn i nye, moderne lokaler i Vestre Elvebakke 3.
Nye Elvebakken
Den nye skolebygningen er utført av Arkitektpartner. Bygget har U-form med 3 til 6 etasjer som tilbygg til den gamle skolebygningen. Skolens auditorium er utformet for konserter, TV-sendinger, forestillinger, forelesninger og kino. Ved TV-sendinger gis det mulighet for flerkameraproduksjon, der elevene selv har regien.
Solli plass og ateliér i Sporveisbygget
Det gamle biblioteket ble i 2015 bygget om for skolens egne penger til et studie- og karrieresenter. Senteret har fått navnet Solli plass, etter skolens rektor gjennom mange år: Per Solli. Eller Don Solli, som elevene kaller ham. Høsten 2017 har Elvebakken overtatt Sporveisbygget rett over gaten i Østre Elvebakke, og kan tilby fantastiske klasserom/atelièr med store glassvinduer i taket, flere klasserom for fellesfag, samt et spennende utstillingslokale nederst i bygget.
