Elvebakken VGS var tirsdag 8. november vertskapsskole for flere videregående skoler fra region øst som deltok med sine politikk og menneskerettigheter-grupper. Arrangementet var i samarbeid med FN-sambandet. Rollespillet simulerte et møte om en konflikt i FNs sikkerhetsråd. Tema for FN-rollespillet dette skoleåret var konflikten i Mali. Aktiviteten gir elevene god læring i utforsking, samfunnskritisk tenkning og sammenheng. Rollespill som metode gir elevene innsikt i bakgrunnen for andres handlinger, og elevene får selv føle på kroppen utfordringer FN står overfor i dag.

 

Ordføreren holdt i denne anledning en flott åpningstale som rørte både lærere og elever. I talen trakk ordføreren fram betydningen av dialog og demokratibygging, betydningen av det å engasjere seg, bry seg om urett og være en aktiv medborger. Vi ønsker å dele ordfører Marianne Borgen sin tale. 

 

Kjære alle sammen!

Kjære «Ambassadører» og «Delegater» til «Sikkerhetsrådet».

Jeg har gledet meg til å komme hit i dag og få snakke litt til dere før dere starter dagen med FN-rollespillet, der dere skal forsøke å løse en særdeles vanskelig konflikt, gjennom informasjon, dialog, refleksjon, kanskje kompromisser og kreativt løsningsfokus.

 

Jeg håper dere får en spennende dag, som jeg også regner med blir interessant og krevende, da dere har store og vanskelig konflikter dere skal søke å finne svar på.

 

Dere skal være Sikkerhetsrådet. Som dere kanskje vet, er både etableringen av FN og også Sikkerhetsrådet et produkt av krig. FN oppstod i ruinene av Andre verdenskrig i en avtale fremforhandlet av Stalin, Roosevelt og Churchill.

 

Selv om vi i dag kan lure på hvilken makt Sikkerhetsrådet har, når vi opplever for eksempel krigen i Ukraina, der Putin har invadert og gått til krig mot Ukraina, uten at for eksempel Sikkerhetsrådet greier å finne løsning og skape fred.

 

Likevel defineres FNs sikkerhetsråd og er verdens viktigste møteplass: Sikkerhetsrådet ble etablert knyttet til at FN-pakten ble undertegnet i San Fransisco 16. juni 1945. Da ble Sikkerhetsrådet etablert med fem faste medlemmer: USA, Sovjetunionen, Storbritannia, Frankrike og Kina.

 

Disse landene har vetorett – som betyr «jeg forbyr». Disse landene var «seierherrene» etter Andre verdenskrig, og mange stiller nå spørsmålstegn ved om det bør gjøres om på denne vetoretten i dag.

 

I tillegg er det i dag 10 valgte land, som velges for ett år av gangen. Norge har vært med flere ganger og er nå i sin femte periode etter etableringen av Sikkerhetsrådet. Norge sitter i Sikkerhetsrådet ut 2022.

Sikkerhetsrådet kan, som dere vil se i dagens forhandlinger; innkalle til forhandlinger, mekle, sende fredsbevarende styrker til konfliktområder, og gripe inn i konflikter, enten ved sanksjoner eller ved militær makt.

 

Siden dere har det flotte bildet av Sikkerhetsrådets sal på skjermen, vil jeg bare komme med litt tilleggsinformasjon: Dere skal vite at Sikkerhetsrådets sal er utsmykket av Norge. Generalsekretæren i FN, Trygve Lie, ga oppdraget med å utsmykke salen til arkitekt og designer Arnstein Arneberg, som for øvrig var en av arkitektene bak Oslo rådhus.

 

I FN på Manhattan er det altså de samme kunstnerne som har utsmykket Rådhuset vårt, som også har innredet Sikkerhetsrådets sal: Per Krogh har laget veggmaleriet. Finn Nilsson har laget stolene. Det er Biri-tapet på veggene, hvor det også er tekstildesign av Else Poulsson.

 

Jeg er stolt av at dere skal bruke dagen i dag til dette rollespillet. Vi lever i en urolig og uforutsigbar verden.

Det er mange kriger og konflikter i verden, klimautfordringene er enorme, det er større flyktningstrømmer i verden i dag enn det var under Andre verdenskrig. Det er sult og fattigdom. I tillegg vet vi at menneskerettighetene og barns rettigheter er under sterkt press mange steder i verden.

 

Og vi vet at om «menneskerettighetene ikke gjelder for alle, så gjelder det ingen»

 

Derfor angår disse konfliktene og menneskerettighetsbruddene oss alle, og vi må bry oss! Arnulf Øverlands ord har fulgt meg i hele mitt liv:

 

«Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.»

 

Dette er utfordringer som vi sammen må finne løsninger på, og som jeg er overbevist om at vi vil finne løsninger på sammen. Vi har ikke noe valg. Og da trenger vi dialog og internasjonalt samarbeid. Vi trenger det sterke og viktige engasjementet dere har. Vi trenger og samfunnet trenger deres stemmer, og vi trenger også deres kreativitet for å finne de beste løsningene på våre felles utfordringer.

 

Om vi klarer å utvikle et samfunn med sterkt samhold, små forskjeller og med et levende og sterkt demokrati, ja så greier vi å skape et samfunn med tillit der vi stoler på hverandre. Det tror jeg er det beste grunnlaget for å skape fred.

 

For vi vet at fred er noe mye mer enn fravær av krig. Og vi vet at våpen heller ikke er nok til å skape fred. Men en stat med uavhengig presse, ytringsfrihet, uavhengige domstoler og et fungerende demokrati er en forutsetning for å skape fred.

 

Når dere i dag skal vurdere konfliktbildene, så husk også hva som er nedfelt i folkeretten. Folkeretten består av en rekke traktater, som defineres som internasjonal lov. Der står det blant annet at «angrepskrig er forbudt».

 

Da er det et spørsmål om stormaktene som i dag har vetorett i Sikkerhetsrådet faktisk bryter Folkeretten, når det ikke reageres mot angrepskriger som i Ukraina, Afghanistan, Irak og Libya.

 

Vi lever i en krevende tid – men det er også en tid der nettopp kunnskapsbygging, engasjement og solidaritet - nasjonalt og internasjonalt samarbeid - vil være viktigere enn noen gang.

 

FN-rollespillet i dag vil gi dere en unik innføring gjennom at dere selv må innta hovedrollene i en svært komplisert internasjonal konflikt. Jeg foreslår vi begynner forsiktig med en gang:

Jeg inviterer dere til å begynne å innstille dere på rollen hver enkelt av dere skal innta. Se for dere at dere er i New York, i FN-bygningen på Manhattan, i Sikkerhetsrådets sal.

 

Dere representerer de 15 landene i FNs Sikkerhetsråd og andre land som er involvert i konflikten i Mali. Blant dere er fem faste medlemsland, som også har vetorett, og 10 rullerende medlemmer. Hvert enkelt av de fem faste medlemmene kan i prinsippet stoppe en resolusjon som de andre 14 ønsker å vedta.

Mali er et land som gjennomgår en opprivende konflikt der både utenlandske makter, opprørsgrupper og islamistiske grupperinger deltar. På den ene siden må dere forsøke å forstå maktspillet og interessekonflikter, på den andre siden oppfordrer jeg dere til å ha moral nok til å sette de sivile og da særlig barnas behov først.

 

Det internasjonale samfunnet har et ansvar for å motarbeide og reagere på brudd på menneskerettighetene, krenkelser av barns rettigheter og tilsidesettelse av internasjonal rett.

FNs Sikkerhetsråd er FNs sterkeste organ. Dere handler på vegne av verdenssamfunnet. Dere har kunnskapen om hvor prekær situasjonen er for sivilbefolkningen og dere har i prinsippet midlene til å handle. Hvorfor er det da slik at verdenssamfunnet ikke gjør noe som virkelig monner i Mali?

Hvordan fungerer det internasjonale maktfordelingssystemet? Hvem og hva er det som hindrer oss fra å kunne avhjelpe situasjonen?

 

Som medlem av Sikkerhetsrådet kan du sikkert oppleve maktesløshet, men ditt ansvar er så stort for å kunne finne fram til en løsning at du må finne styrke og utvikle en så kreativ og klok dialog at en løsning vil bli mulig. Du har ikke noe valg. Du kan ikke gi deg eller resignere, uansett hvilken rolle du har i spillet.

 

For det handler i bunn og grunn om hva slags verden du ønsker deg. Det handler om respekten for menneskeverdet og respekten for menneskerettighetene. Husk hva Nordahl Grieg skriver i diktet/sangen «Til Ungdommen», der han sier:

 

«Skaper vi menneskeverd – skaper vi fred».

 

Jeg vil derfor avrunde med et sitat av Elie Wiesel. Han er en politisk aktivist og filosof som ble født i Romania, overlevde Auschwitz og fikk Nobels fredspris i 1986. Han har sagt:

 

 

Han har også sagt:

 

“Det er ikke hatet som er kjærlighetens verste fiende – det er likegyldigheten.”

 

Jeg tar Elie Wiesels ord som en oppfordring til oss alle: Fortsett å være engasjert, både her i dag og i alle dagene deretter. Vær nysgjerrige, still spørsmål, påvirk samfunnsdebatten ved å ta opp spørsmål som opptar dere. Tro på mulighetene dere har og vil få til å skape viktige forandringer og fremskritt.  Dere kan være de nødvendig «changemakers». Dere kan være «Champions of Change».

 

Lykke til! Jeg håper og tror dere får en fantastisk spennende dag – og ta med dere dagens engasjement og lærdom videre, for at du også kan bli en del av den endringen samfunnet trenger for et rettferdig og likestilt samfunn der vi med respekt for menneskeverdet skaper fred.

 

Det er vi sammen som skaper den trygge framtida for oss alle. Lykke til!

Takk for meg. Marianne Borgen